mandag 24. mars 2008

Tilbake i Chillan!

Etter en uke i Buenos Aires er vi tilbake i Chillan! Buenos Aires var en utrolig fin by som jeg etterhvert likte veldig godt (grunnen til dette etterhvert var at byen var fryktelig stor, men naar jeg begynnte aa forstaa opp og ned paa kartet og klarte aa finne fram likte jeg meg veldig godt). En by med flotte bygningninger, tango dans paa gata, fine parker, skrekkelig god kaffe (for oss som bare drikker pulverkaffe), koslig cafeer, masse goy aa se (og kjope) i butikkene og god mat( biff!!(billigere enn to skiver med leverpostei hjemme (ikke at det er noe galt med to skiver med leverpostei, men for aa samenligen lissom))) puh.... For aa ikke ta helt av med aa skrytingen, saa var ikke menneskene i nerheten av aa vere saa hygglige, hjelpsomme og sympatiske som Chilenerne er. Det er utrolig bra aa vere tilbake paa et sted som vi kan mote folk vi har mott for som vi ikke trenger aa svare paa alle de obligatoriske sporsmaalene. ( som feks: hva heter du, hvor kommer du fra, hvor gammel er du, har du kjereste, hva gjor du her osv). Det er helt greit aa svare paa alle de spotsmaalene, men det er goy aa mote noen som faktiske kjenner meg saa godt at de vet det.

Men aller mest var det utrolig goy aa komme tilbake paa jobb. Selv om spraaket gjor at jeg ikke faar snakka saa mye med barna er det utrolig hvor langt jeg kommer med aa forstaa "se paa meg" og "en gang til" og aa kunne si "forsiktig" og "kom". Ellers saa maa jeg rette en takk til bokhandleren i Bo som kom kjorende med spillet fantasi til meg en tidlig morgen, og min familie og venner som har spillt fantasi med meg siden for jeg kunne lese(men jeg trodde jeg kunne lese selv da...)! Jeg kan jo somregel ikke si det jeg mener, men jeg kan alltids mime det. Det har vist seg at det kan slaa ut i enkelte latterannfall, men det tar jeg bare som en bonus!!

Etter en uke i en million hovedstad har Chillans smaa spesialiteter blitt ganske tydelige for meg. Eksempler paa dette kan vere: at de asfalterer bare halve veien, de hygglige microene, at de kjenner oss igjen paa taxisentralen, reggaton og enhel del andre ting!! A mi me gusta!!!

Bilder fra Buenos Aires er paa vei... takk for meg!!

fredag 7. mars 2008

Praksislivet!!

Jeg maa meddele at livet som praksisstudent i Chillan ikke er saa ille. Faktisk ganske bra. Kan strekke meg til HELT TOPP!!!

I dag har jeg vert paa mitt forste hjemmebesok. Det var spennende. Gleder meg til aa fortsette og forstaa mer av hva som skjer rundt meg. Selv om det er myye som jeg ikke fostaar, saa er det godt aa merke at det gaar litt og litt lettere. Alle er veldig forstaelsesfulle! Jeg stottrer og stammer endel , skal prove aa oversette en settning jeg lett kunne sagt: Emm.. jeg.. hum... hadde... hummm... morsomt i morgen.. hum... (river meg i haaret) Esj!! Kanskje!!

Paa jobb har vi naa Norgeskvelder i hvert hus. Vafler, boller, kjerringa med staven, Norge i rodt, hvidt og blaatt, bilder av norge og dramatisering av de tre bukkene bruse har slaatt ann til naa. Jeg maa bare si at jeg er veldig konfertabel med aa vere tante for over 100 sprudlende, hyperaktive barn. Aa vite deler av hva de har vert gjennom og hvor ensome de kanskje er her i verden er vondt. Men det er lett glemt i kaoset med fotball, strikkhopping, sisten osv...

Jeg tror jeg forstaar litt og litt mer av denne kulturen. Dette med at alle skal kysse alle paa det ene kinnet naar de motes for eksempel. Det spiller egentlig ikke noen rolle om man kjenner hverandre. Dette tar jo veldig lang tid, men tid har de i dette landet. Litt frustrerende til tider!

Dette var et lite utdrag... Haaper alt er bra der dere er!!